En langvarig innvestering
En møbelinvestering bør være av langsiktig karakter. Veldig ofte bistår vi kundene våre med å planlegge gjenbruk av møbler de har fra før, inn i en ny løsning. Møbler som våre oppdragsgivere har kjøpt tidligere og som er av god kvalitet, har ofte lang forventet levetid igjen, selv etter flere års bruk. Ved implementering av nye arbeidsformer med nye funksjoner, endringer i firmaet, økning i antall ansatte eller mangel på møbler som kan gjenbrukes, må man likevel kjøpe nytt.
Vekting av pris versus kvalitet
Som interiørarkitekter har vi ofte en sentral rolle i anskaffelsesprosessen for møbler, både for private og offentlige kunder. Vi utarbeider møbellister og tilbudsunderlag med beskrivelse av møblene som skal kjøpes inn, og bidrar ofte til utforming av selve konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjon for anskaffelsen. Dette dreier seg blant annet om hvilke krav som stilles til leverandør for å kunne delta i konkurransen, samt hvilke krav som gjelder for deres produsenter og underleverandører, og til selve produktene.
DNT-lokalene i Storgata. Foto: Niklas Hart.
Hvilke tildelingskriterier tilbudene skal evalueres etter, er en viktig del av denne prosessen. Typiske kriterier er pris, kvalitet, funksjon, design, og miljø. Hvordan de ulike tildelingskriteriene formuleres og vektes i en evaluering varierer veldig, og er noe som oppdragsgiver gjerne har sterke meninger om. Altfor ofte ser vi at pris vektes med den høyeste prosenten, etterfulgt av kvalitet og kanskje til sist miljø. Særlig ser vi dette i de offentlige anskaffelsene. Med en slik prosentvis fordeling vil tilbyderne gamble på å tilby produkter med den laveste prisen innenfor sin kategori, for å sikre at de er med i konkurransen. Det bør ikke være noen overraskelse – lav pris henger svært ofte tett sammen med kvalitet. Resultatet av en slik vekting kan være at man er nødt til å velge en leverandør der tilbudte produkter har lavere kvalitet, med kortere levetid, enn et konkurrerende tilbud med bedre kvalitet og noe høyere pris. Ofte er det ikke snakk om store prisforskjeller. Spesielt ser vi dette utslaget i de offentlige anskaffelsene, der regelverket for evaluering krever en mer matematisk scorefordeling, og mindre bruk av skjønnsmessig evaluering, enn i de private anskaffelsene. Noen av formlene gjør dermed at uansett hvor lavt du vekter kvaliteten på tilbudte produkter, så går tilbyderen med den laveste totalprisen av med seieren fordi vektingen på pris er satt høyest.
Hva er kvalitet?
Så hva er kvalitet, og hvordan evaluerer man dette? Møbler av høy kvalitet tåler den bruken de er laget for, de har materialer som er robuste mot slitasje, eller som slites på en flott måte. Dette vil eksempelvis være tilfellet for en møtestol med aluminiumsramme, en stol trukket i skinn, en sofa med høy kvalitet på kaldskum, stopp og fjæring, eller en stol med ramme i heltre. En annen forutsetning for lang levetid er at møbelet kan repareres, at man kan skaffe reservedeler, og at slitedeler som tektstiltrekk kan skiftes. Dette er helt avgjørende designpremiss for fremtidens design, slik at vi vil kunne lykkes med en sirkulær møbelbransje. Mange møbelprodusenter er godt i gang med design for demontering og reparasjon når de lanserer nye møbler. Andre igjen er i ferd med å gjennomgå eksisterende kolleksjoner for å imøtekomme fremtidens krav til sirkulære møbler.
Kontorene til DNT i Storgata, prosjekt ved Iark interiørarkitekter. Foto: Niklas Hart.
Så hvorfor er det enkelte møbler som ender opp som samleobjekter på bruktmarkedet, og det til en høy pris? Foruten den tekniske kvaliteten er kvalitet også form og uttrykk, komfort og funksjonalitet, materialbruk, konstruksjon og detaljering. Møbler som har lyktes med å oppnå status som klassikere kan lære oss noe om hva som er godt design og rett kvalitet, som gjør at de blir tatt vare på, selv lenge etter at forventet teknisk levetid er over. Det betyr ikke at vi er nødt til å kjøpe møbelklassikere i prosjektene for å lykkes med gjenbruk i fremtid, men vi kan la oss inspirere av dem.
Investeringen i en møbelbeskrivelse
De fleste større prosjekter, også offentlige, benytter som oftest interiørarkitekt i prosjektene. Både oppdragsgiverne og vi som rådgivere bruker mye tid på å jobbe ut og beskrive løsninger for interiør og møbler i detalj. Oppdragsgiver bruker også ofte mye tid og ressurser internt og med brukergrupper, for å komme frem til hva slags type møbler man skal anskaffe. Dette resulterer til slutt i en konkret møbelliste eller møbelbeskrivelse som blir sendt ut med en tilbudsforespørsel. Dersom pris viser seg å være avgjørende i en møbelanskaffelse, hva var da nytten av timene som ble lagt ned arbeidet for få til et gjennomarbeidet og helhetlig forslag? Det er uheldig dersom en regneformel hindrer kunden i å få den beste løsningen. Kostnaden kommer fort i retur i form av behov for utskiftning. Gjennom mange års erfaring med møbelanskaffelser og gjenbruk, ser vi at kvalitet må få en mye høyere vekting i evalueringene. Da snakker vi om kvalitetsbegrepet i sin utvidede forstand, der både teknisk, estetisk og funksjonell kvalitet er ivaretatt. Kvalitet og levetid er god bærekraft og et riktig steg på vei mot målet om et sirkulært samfunn.
