Styreforbehold ved inngåelse av kontrakter

Ved inngåelse av kjøps- og leiekontrakter om næringseiendom er det viktig å kjenne til reglene om når en avtale blir bindende, og muligheten man har til å få kontroll over dette gjennom kontraktsrettslige forbehold. Et styreforbehold kan gi partene mulighet til å sikre seg mot å bli bundet av en avtale før styret har godkjent denne, og er dermed et nyttig verktøy under forhandlingene.

Enighet om vesentlige punkter kan være nok for å være bundet.

Utgangspunktet i norsk rett er at en juridisk bindende avtale forutsetter utveksling av tilbud og aksept etter avtalelovens modell. Denne modellen passer imidlertid ikke for binding ved forhandlingsavtaler, som avtaler om kjøp og leie av næringseiendom typisk vil være. Partene i slike avtaler vil gjerne forhandle om avtalens vilkår over en viss tid, hvor ulike punkter avklares etter hvert, underveis i forhandlingene, inntil partene til slutt er enige. Det er da viktig å være klar over at det på ulovfestet grunnlag er utviklet regler om såkalt suksessiv avtalebinding. Dette innebærer at en avtale kan bli bindende på et tidspunkt før man har oppnådd enighet om alle forhold; nærmere bestemt allerede når det er enighet om de vesentlige avtalepunkter, typisk vederlagets størrelse, ytelsens karakter (salgsobjektet) og oppfyllelsestidspunkt.

Det er normalt daglig leder, ledende ansatte eller øvrige representanter som opptrer på vegne av en part som får ansvaret for prosessen med å kjøpe, selge eller leie næringseiendom, og som leder forhandlingene om hvilke rettigheter og forpliktelser avtalen skal regulere. Selv om det som hovedregel er det enkelte selskapets styre og personer med signaturrett som har den selskapsrettslige kompetansen til å binde parten, kan selskapets representanter like fullt være legitimert til å binde selskapet, også når det gjelder større transaksjoner eller forhold av stor betydning for selskapet.

Det er fullt mulig å avtale at binding inntreffer etter andre vilkår enn det som følger av avtaleloven og ulovfestede prinsipper. For å unngå at selskapets representanter utilsiktet binder selskapet til en avtale, kan det derfor være hensiktsmessig å ta kontraktsrettslige forbehold om at endelig og bindende avtale først foreligger når styret har godkjent hele eller deler av avtalen. Slike forbehold omtales gjerne som styreforbehold. Det nevnes for fullstendighetens skyld at de samme betraktninger imidlertid også gjør seg gjeldende for andre typer kompetanseforbehold, så som godkjenning av en investeringskomite.

Nærmere om styreforbehold

Et styreforbehold klargjør for kontraktsmotparten at representantene fra selskapet ikke er legitimert til å binde selskapet. Forbeholdet gir derfor partene mulighet til å komme til enighet om de vesentlige punkter i avtalen under forhandlingene, uten at dette blir rettslig bindende for selskapet.

Det er viktig at forbeholdet blir utformet presist, og at det nedtegnes skriftlig, slik at begge parter er innforstått med at avtalebinding ikke kan oppnås før forbeholdet er hevet. Er ikke forbeholdet formulert tilstrekkelig klart, vil parten likevel kunne være bundet. Styreforbeholdet kan inntas i et bud, en aksept, en intensjonsavtale eller et avtaleutkast, men er ikke begrenset til dette. Et styreforbehold kan også introduseres senere i prosessen, men kan da gitt omstendighetene være avhengig av en aksept fra forhandlingsmotparten for å være gyldig. Vi anbefaler at styreforbeholdet inntas så tidlig som mulig, slik at det ikke oppstår tvil om det i forkant likevel skulle være inngått en bindende avtale.

Ved utformingen av styreforbeholdet er det opp til partene om de vil begrense rekkevidden av forbeholdet til et eller flere fastsatte avtalepunkter, eller til å gjelde avtalen i sin helhet.

Et styreforbehold kan også gis med tidsfrist for når forbeholdet senest skal kunne avklares, men i så fall bør virkningene av en fristoversittelse fremgå tydelig.

Virkningene av fristoversittelsen bør også velges med omhu. Den foreslåtte formuleringen av et styreforbehold i meglerstandarden for kjøp av aksjeselskap med oppgjørsansvarlig av mars 2020 i note 22 gir et eksempel på dette, som gjelder tilsvarende for andre avtaler. Forslaget innebærer at avtalen blir bindende om parten ikke meddeler at styret ikke har godkjent avtalen innen den angitte fristen («Kjøpers styre har godkjent at Kjøper erverver Aksjene på de vilkår som følger av denne avtalen (herunder Eiendomsverdien). Hvis Kjøper ikke innen [●] kl. 12.00 sender skriftlig melding til Selger om at slik godkjenning ikke er gitt, blir Kjøper bundet av avtalen.»). En slik løsning kan være praktisk dersom partene er enige om at avtalen skal inngås før styreforbeholdet er avklart, men konsekvensene av fristoversittelsen bør nøye vurderes av kjøpersiden før denne modellen velges.

Hva må til for å avklare styreforbeholdet?

Når det er tatt et styreforbehold i en avtale, er det viktig å være klar over hva som skal til for at styreforbeholdet er avklart, og enden benyttet eller hevet. Internt i et selskap heves forbeholdet ved at selskapets styre fatter et gyldig vedtak om at avtalen godkjennes og/eller styreforbeholdet løftes.

Aksjeloven og selskapsloven forutsetter imidlertid ikke at medkontrahenter har en generell undersøkelsesplikt om at de interne forhold i et selskap er i orden. Det er derfor tilstrekkelig at en av selskapets representanter meddeler at styret har godkjent avtalen, for eksempel en daglig leder. I Pan Fish-dommen (Rt. 2005 s. 268) hadde partene avtalt styreforbehold, og underveis i avtaleprosessen meddelte daglig leder i Pan Fish Norway AS at selskapets styre hadde godkjent avtalen slik at styreforbeholdet var hevet. Pan Fish Norway AS hevdet imidlertid at de var ubundet av avtalen da styret ikke hadde godkjent denne. Til tross for dette ble Pan Fish Norway AS ansett for å være bundet. Høyesteretts begrunnelse var at dersom en daglig leder handler i strid med styrets vedtak eller uten nødvendig styrevedtak, er dette et selskapsinternt spørsmål. Med andre ord kunne ikke dette forholdet være en risiko som skulle gå utover kontraktsmotparten. Kontraktsmotparten må kunne basere seg på at forholdene innad i selskapet er i orden.

Hvordan håndtere usikkerheten rundt styreforbehold i praksis

For å unngå tvil om hvorvidt styreforbeholdet er gyldig benyttet eller hevet, kan det derfor være hensiktsmessig at kontraktsmotparten krever fremlagt en signert styremøteprotokoll, eventuelt utdrag fra denne, særlig når det er andre enn selskapets ledelse som representer selskapet. Om styremøteprotokollen ikke ønskes fremlagt, kan man isteden kreve en bekreftelse signert av et flertall i styret.