I dag tar vi fatt på prosjekter med relativt kjente variabler: byggets arkitektur og historie, kundens ambisjonsnivå og økonomiske rammer, gjenbruk av møbler, oppgitte funksjonskrav osv. Hva om vi ser for oss en fremtid der ombruk utgjør majoriteten av materialer og produkter? Hvordan vil dette påvirke kreativiteten vår som formgivere og utformingen av rom? Hvis vi tar det grønne skiftet på alvor, og materialmangel og økte priser med i betraktning, kan løsningen være ombruksmaterialer som puslespillbrikker inn i prosjektene. Hva vil det ha å si for måten vi i bransjen samarbeider på?
Et fag i endring
Ser vi på måten et normalt byggeprosjekt drives i dag er det et kjent formular som både oppdragsgiver, formgiver og utførende er kjent med. Der starter vi med omforente og ofte ganske presise skisser på hvordan det ferdige resultatet skal se ut. Da har vi plukket fra øverste hylle av tresort, tekstiler, møbler osv. med noe gjenbruk innimellom. Men som regel kun det som lar seg gjenbruke uten mye ekstra innsats eller kostnad. Vi blir enige med kunde og entreprenør, og det trykkes på bestillingsknappen. Ved innflytting blir forventningene innfridd og resultatet som forventet.
Vi trår inn i en ny tid der også kundene i økende grad forventer en mer bærekraftig tilnærming til å prosjektere interiør og bygg. Det vil kreve en endring i måten vi jobber på. Det blir viktig å starte prosjektene med omforente mål og visjoner, og et solid konsept. Men derfra må veien i større grad bli til mens vi går. Vi må ut fra kontorene våre, bort fra PC-skjermen, og ut å finne kledning, gulvbelegg, møbler, belysning osv. Så vil prosjektet gradvis ta form, og antagelig ikke så strømlinjeformet og forutsigbart som tidligere. Hva vil det kreve av kommunikasjon og involvering med kunden? Vi tror det vil kreve veldig tett dialog, mer løpende samarbeid mellom arkitekt, kunde og utbygger, og tillitt til at vi som fagutøvere klarer å holde i helheten. Vi vil i større grad bli formgivere som aktivt må forvalte og designe med de materialene som er tilgjengelige, i motsetning til hvor fritt vi har kunnet beskrive leveranser frem til i dag
I prosjekter med høye ambisjoner for ombruk og oppsirkulering har vi den siste tiden erfart at det krever en ekstra innsats fra alle parter. Gode ressurser er under utvikling både for bygningsmaterialer og inventar. Men det er fortsatt tidlig, og prosjektene er avhengige av at alle parter går inn i det med et visst engasjement og reell vilje til å velge gjenbruk. Vi ser at det er utfordringer knyttet til tidslinjene og bestillingstid på det som skal leveres og bygges nytt. Når vi finner materialer fra dedikerte donorbygg, eller i ressursnettverket, vil det være behov for lagring av brukte materialer og koordinering av nytt og gammelt, slik at det blir mulig å gjennomføre bygging og innflytting til planlagt tid. I markedet for løst inventar, finnes det aktører som har over tyve års erfaring. Dette markedet er godt etablert, men fremdeles er det raskere og enklere å bestille nye møbler. Når kundene nå er i endring og flere vil velge gjenbruk fremfor nyinnkjøp er det viktig at dette blir like tilgjengelig og profesjonalisert, som markedet for nye møbler. Antagelig må vi alle gi og ta litt, og endre våre forventninger til prosess og ferdig resultat. Vi vet av erfaring at det kan bli minst like fint og funksjonelt, men også at det vil kreve en omstilling for alle parter.
Estetikk og trender
Vi har blitt vant med en polert verden – alt skal være strøkent og glatt, til enhver tid. Det er ikke stor aksept for synlig bruk eller slitasje. Vi har vært vant til at nybygg og rehabiliteringer fremstår som flunkende nye og unike for hver leietaker, hver gang. Et veldig spennende aspekt ved ombruk, bruk av lokale ressurser og råvarer, er hvordan det kan komme til å påvirke trendene. I dag er det i stor grad produsentene som er toneangivende for interiørtrender, og de er stadig mer skiftende. Denne utviklingen vil måtte ta et skudd for baugen hvis gjenbruk og ombruk skal få en større rolle. Hvis materialer og møbler rundt oss i større grad er oppsirkulert og gjenbrukt, kanskje trukket om og reparert – vil vi se tendenser og variasjoner som er mer unike? Flere prosjekter drevet frem av dets egenart, mer enn hva som ble vist på siste interiørmesse? Det som allerede finnes kommer til å diktere mer enn det nyproduserte. Det synes vi er en spennende tanke! Et viktig aspekt vil være å endre sitt synet på hva som er fint og presentabelt, og hjelpe kundene til å se muligheter. Hvordan kan, og skal omgivelsene våre se ut? Vi tror det er rom for mer egenart, og at markedet er klart for en mer levedyktig måte å tenke bygg og innredning. Vi må tåle å leve med det uperfekte i større grad.
OMDISPONERT: Tidligere brystningspanel er kuttet opp og omdisponert i ulikt mønster, koordinert og designet av interiørarkitekt IARK AS. Betongsøyler og metallbeslag er hentet frem bak flere lag med maling. Fotograf: Hans Kristian Hagen Riise for Oslo Havn
Kvalitet og levetid
Det har inntil nylig vært en urealistisk lav pris på materialer, hvorav kvaliteten har fulgt etter – rett ned. Det er den hyppige, ukritiske utskiftningen av materialer vi må få et endret forhold til. Tidligere har det rett og slett vært rimeligere og ansett som et bedre alternativ å bytte ut med nytt. Til dels fordi mye av det som har vært laget de siste tiårene, ikke har en kvalitet som kan repareres eller gis nytt liv. Kvalitetsmaterialer kan få en fin patina over tid, som for eksempel treverk og skinn. Det vet vi at mange produsenter har et helt annet fokus på nå. Vi har troen på at møbler og materialer i større omfang kan konstrueres for å bli reparert flere ganger og ha lang levetid. Vi er ansvarlige for at det vi tegner og setter i produksjon, må kunne tas fra hverandre og brukes igjen, kanskje til noe helt annet. Her har vi en direkte innvirkning som vi tar på det største alvor.
Rest
Et godt eksempel fra en annen bransje på bruk av råvarer, som normalt ville blitt kastet, er restauranten Rest i Oslo som drives av Jimmi Øien. Matsvinn er, som materialer er i byggebransjen, et stort problem for miljøet. Rest sin visjon er å vise at det ligger mye kvalitet og gode opplevelser i mat som ingen vil ha. Øien og hans team lager særegne matopplevelser og smaker i verdensklasse ut av for eksempel stjerten på kongekrabben, hanekam og kje, «forskingsfangst» av ål og annen bifangst, eller uperfekte grønnsaker, alle råvarer som normalt kastes. Store deler av interiøret i restauranten er også lagd av gjenbruk av materialer og møbler.
Rest er en suksesshistorie og viser at det ligger store ressurser i det som anses som svinn, og at det kan skapes verdier, gode opplevelser og estetikk hvis det brukes riktig. De viser at det er mulig å tenke nytt og starte nye samarbeid med ulike aktører, slik at man får tilgang på råvarene før de ender opp som søppel. Det kan være en berikelse fremfor en begrensning. Resultatet skiller seg ut, i positiv forstand, både i form av mangfoldige smaker og et uttrykk.
Veien videre
Å jobbe med gjenbruk er ikke å ta den enkle, rette veien. Det er å ta den kronglete, snirklete, uforutsigbare og krevende stien. Men det er den veien vi må gå for å kunne gjøre slutt på bruk og kast i bransjen vår. Og det kan tenkes at turen blir så mye mer givende på den ulendte stien, når vi har gått den sammen noen ganger. Og en ting er sikkert, den fører frem til riktig sted.
