Det var i 2020 at Herfo hadde ferdigstilt det nye DSD Front på Holmen, langs havnefronten i Stavanger. Bygget, som er på 3.125 kvadratmeter, er et såkalt innfill-prosjekt som fyller igjen ett av «hullene» i den historiske sjøhusrekken langs kaifronten. Link Arkitektur var arkitekt for prosjektet, som også ble nominert til Cityprisen Rogaland i 2021. Link skriver at det nye bygget «strammer opp de noe utflytende arealene langs Skansegata» og at «Nybygget fremstår som et positivt bidrag til arealene langs Skansegata, og har blitt et urbant tilskudd til området med åpne fasader på gateplan».
– Det har vært viktig å få det nye bygget til å tilføre området noe uten at det skal stikke seg ut, sier eiendomsdirektør Frode Gyland i Herfo.
Fem bygninger
Bygningsvolumene, som består av fem sammenkoblede bygninger i 4-5 etasjer, har saltak og et høyreist format. Fasadekledningen følger også de historiske sjøhusene i struktur og fargeskala.
Men det var ikke gitt at eierne av DSD-bygget skulle legge såpass mye ressurser i å beholde den tradisjonelle sjøhusarkitekturen.
– Dette har vært en lang modningsprosess som startet lenge før min tid i Herfo. Arbeidet med et mulig nybygg startet for rundt ti år siden og det har vært mange spesielle forslag inne i bildet. Men eieren er et familieselskap som har vært opptatt av at dette bygget er noe de kan være stolte av i lang tid fremover og vi er veldig stolte over resultatet, sier Gyland.
Miljø
Herfo hadde også høye miljøambisjoner for DSD Front. Det ble lagt til grunn materialer og løsninger som skulle sikre fleksibilitet, langsiktige kvaliteter og tilfredsstille BREEAMs miljøkrav.
Eiendommen er sertifisert som BREEAM Very Good, og det har også vært fokus på gjenbruk og bærekraft blant leietakerne når det gjelder møblering og inventar. Blant leietakerne er Nysnø, Norled, SR-Boligkreditt og Herfo.
Kobler sammen byggene
Nå jobber Herfo med å koble det nye bygget sammen med det gamle DSD-bygget.
– Vi vil åpne opp førsteetasjen i det gamle bygget og koble det med førsteetasjen i det nye bygget, sier Gyland.
Noe av det sentrale i bygget, har vært å skape en ny arena som gjør det attraktivt og fremtidsrettet å være leietaker i DSD-byggene. Publikumssonen i første etasje skal være et samlende community for virksomhetene i bygget. Målet er at folk skal treffes på tvers av egne avdelinger og andre selskaper og besøkende.
– Vi vil ha litt annerledes og uformelle møterom. Og så vil vi ha events for både eksisterende leietakere og eksterne aktører. Det har vært viktig at de som drifter det, må tilby matkasser og et mattilbud også for de som skal bruke bygget om ettermiddagen og kvelden, sier Gyland.
Det er Karl Erik Pallesens Matboden som er valgt som samarbeidspartner på serveringskonseptet.
Fleksibilitet
Ved utformingen av bygget, er det lagt vekt på fleksibilitet og flyt. Hovedinngangen fra Nordbøgata går inn til café og lunchservering for de ansatte.
– Man skal møte puls og aktivitet ved alle inngangene, og det blir også muligheter for uteservering i Nordbøgata, sier Gyland.
Det tilrettelegges for arbeidsstasjoner og kommer også både multi-, møte- og telefonrom i midtkjernen. Kjøkkenet legges i direkte tilknytning til caféen og lunchserveringen.
Bygget har også tatt i bruk en teknologisk plattform som skal gi bedre brukeropplevelse. Gjennom en app, kan brukerne bestille møterom, servering, lading av bil, adgang til bygget og wifi.
Nominert til pris
DSD-bygget var nominert til Cityprisen Rogaland 2021, som ble delt ut på bransjekonferansen Citykonferansen i fjor høst. Juryen skrev følgende om prosjektet:
«Prosjektet består av et tilbygg til DSD-bygget, benyttet til næringsvirksomhet og tilrettelagt for utadrettet virksomhet på bakkeplan. Prosjektet baserer seg på en fortolkning og videreforedling av den tradisjonelle sjøhusarkitekturen som historisk preger Stavangers havnefront. DSD Front utmerker seg med denne moderniseringen av stedstypisk byggeskikk, og bidrar dermed til en forskjønning av et høyt trafikkert og tidligere mindre tiltalende område i Stavanger sentrum. DSD Front viser på en forbilledlig måte hvordan et moderne nybygg kan harmonere med et tradisjonsrikt bygningsmiljø».