«En av fire uten fast sitteplass ønsker seg hjemmekontor tre dager i uka eller mer», skriver avisen med henvisning til en undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet/ OsloMet. Undersøkelsen hadde 5038 respondenter.
De fleste er enige om at hjemmekontoret vil beholde sin posisjon når pandemien er et tilbakelagt stadium. Mange tror på vekselbruk mellom arbeidsplass og hjemmekontor fordi arbeidstakerne da får i pose og sekk: en mer praktisk hverdag, ingen reisetid og bedre tidsutnyttelse når de jobber hjemmefra og fysiske møter, sosialt samvær og felleskap når de drar på kontoret.
I dette bildet må vi unngå at flukten fra et dårlig kontorlandskap blir det som gir folk lyst til å jobbe hjemme. Vi må sørge for at kontorarbeidsplassen er attraktiv, og det gjør vi ved å kvalitetssikre og forbedre de løsningene vi allerede har innført.
- Planløsningen
Trender har en lei tendens til å følge pendelens svingninger. Da cellekontorene ble forlatt, gikk mange til motsatt ytterlighet, og kontorlandskapene ble store, åpne og nakne – ofte på bekostning av viktige miljøfaktorer. Jeg tror det aller viktigste er å ta konsekvensen av at arbeidstakere har ulike behov. Vi må ikke la oss forlede til å tro at one size fits all. Det innebærer at vi må velge fleksible planløsninger som kombinerer åpne og halvåpne løsninger med skjermede arbeidsplasser. Det betyr også at vi må innrede slik at det blir mulig å foreta løpende endringer når nye behov melder seg.
Et hovedspørsmål blir hvordan vi skal dimensjonere lokalene og hvor stor frihet medarbeiderne skal få når det gjelder valg av arbeidssted. For bedriften er dette et strategisk spørsmål der kostnader, effektiv drift, kvalitet, risiko for fragmentering av organisasjonen og hensynet til bedriftskulturen må veies mot hverandre. Uten noen regulering er det grunn til å tro at mange vil ønske hjemmekontor mandag og/eller fredag og kontorarbeidsplass midt i uken. Det betyr at arealbehovet blir omtrent som før og at utnyttelsen av arealet ikke blir særlig god.
Sannsynligvis vil de fleste arbeidsplasser måtte lage kjøreregler som gir medarbeiderne frihet innenfor visse rammer slik at individets behov avstemmes mot bedriftens og fellesskapets behov. Det er ellers vanskelig å se hvordan man i praksis kan ta høyde for halv arbeidsstokk to dager i uken og full dekning de resterende tre dagene.
Vi vet også at en del medarbeidere ikke vil kunne benytte seg av muligheten for å jobbe hjemme, enten fordi oppgavene deres ikke passer for fjernarbeid eller fordi boligen deres ikke egner seg som arbeidsplass. Disse må sikres et godt arbeidsmiljø og ikke overlates til seg selv i store, halvtomme lokaler.
Les mer om fremtidens kontorlandskap her: Hva skjer med kontorlandskapene når støvet har lagt seg?
- Møterom og sosiale soner
Behovet for sosial kontakt på jobben forsterkes av tilværelsen på hjemmekontoret. Det samme gjelder behovet for samhandling, altså fysiske møter, oppdatering og erfaringsutveksling. Dette vil redefinere kravene til møtesoner og sosiale soner. Disse blir viktigere enn de var tidligere og vil sannsynligvis kreve økt areal.
Uten reguleringen nevnt i forrige punkt blir det sannsynligvis for få lukkede møterom tirsdag til torsdag og overkapasitet mandag og fredag. Dette kan føre til at møtevirksomheten glir ut i kontorlandskapet og bidrar til økt støy på den enkelte arbeidsplass.
Møtesoner og sosiale soner må skille seg tydelig fra kontorlandskapet og gi medarbeidere og besøkende mulighet for å treffes i komfortable omgivelser, adskilt fra selve arbeidsplassene. Det må legges stor vekt på bekvemmelige møbler og akustisk skjerming.
De rene sosiale sonene må være høyt prioritert og riktig utformet. Etter pandemien blir trivsel og fellesskapsfølelse enda viktigere, rett og slett fordi arbeidsplassen må tilføre det man savner på hjemmekontoret. Det sosiale livet på jobben er dessuten limet i arbeidsforholdet og styrker tilhørigheten til virksomheten.
- Støy
Støyplagen brukes ofte som argument mot kontorlandskapene, men det er å snu ting på hodet. Problemet er ofte måten løsningene er implementert på. Jeg har tidligere beskrevet det slik her på ne.no: «Det dreier seg gjerne om romklang i store lokaler og arbeidsplasser som er plassert for nært kjøkken, sosiale soner eller maskinpark. Det kan også være snakk om kollegers bruk av utestemme eller trafikkarealer som ligger for tett på uskjermede arbeidspulter. Resultatet er det samme: Du blir sliten i hodet, taper konsentrasjon og finner deg en alternativ arbeidsplass, for eksempel hjemmekontor, stillerom e.l.»
Med økt bruk av hjemmekontor vil arbeidstakerne sjeldnere møtes fysisk. Behovet for å diskutere både faglige og ikke-faglige temaer vil da nødvendigvis øke de gangene man treffes. Akustikkdempede tiltak blir derfor viktigere, og verktøykassen byr på mange muligheter: teppegulv fremfor tregulv, akustisk himling, akustiske veggplater og skiller mellom arbeidsplassene. Det siste vil dempe følelsen som de store, rene og åpne kontorlandskapene fremkaller.
Les mer her: Slik blir du kvitt støy i kontorlandskapet
Konklusjon
Økt bruk av hjemmekontor vil bli den nye virkeligheten for mange. Gjennomfører man de nødvendige tiltakene, kan man tilby medarbeiderne det beste fra to verdener: et hjemmekontor for individuelt arbeid kombinert med en dynamisk og trivselsskapende arbeidsplass.
