Når enkelte nå har begynt å rette skytset mot kontorlandskapene, må vi ikke glemme at det var ulike syn på disse allerede før Covid 19 var et faktum. Jeg tror vi får se en justering av konseptet, helt uavhengig av pandemien. Valget står ikke mellom cellekontor og landskap – det finnes mellomløsninger. Fleksibilitet og variasjon er avgjørende, og begge deler er mangelvare i mange av de mest rendyrkede landskapene.
Graden av samhandling
Noen oppgaver preges av høy interaksjon, andre gjør det ikke. Det betyr at vi trenger åpne landskap, halvåpne landskap og helt skjermede arbeidsplasser. De som jobber best i en sofa eller ved et langbord, må dessuten få lov til det.
Digitaliseringen har skutt fart det siste året fordi så mange av oss er blitt tvunget til å jobbe hjemmefra. For meg virker det ganske klart at kombinasjonen av hjemmekontor og kontorarbeidsplass kommer til å bli vanligere etter pandemien, f.eks. to dager hjemme og tre dager på kontoret. Også dette taler mot rask retur til cellekontorene, for det er vanskelig å tenke seg at medarbeiderne vil ønske isolasjon når de først er på jobben. Sosialt samvær og kontakt med kolleger vil være viktig, og få vil etterspørre den skjermede arbeidssituasjonen de har på hjemmekontoret.
Skrotes aktivitetsbaserte arbeidsplasser?
Som i alle andre sammenhenger må vi ta vare på det som fungerer godt og justere det som fungerer dårlig. Tanken om at medarbeiderne skal bevege seg mellom flere arbeidsstasjoner i løpet av arbeidsdagen egner seg kanskje best for tegnebrettet. I praksis ønsker de fleste å gå til samme plass hver morgen. De har gode relasjoner til kollegene rundt seg og foretrekker fellesskap og sosialt miljø fremfor flyktige relasjoner til stadig skiftende kontornaboer. Mekanismen omtales i andre sammenhenger som redebygging og bør ikke undervurderes.
Økt bruk av hjemmekontor vil sannsynligvis føre til nye måter å disponere arealet på. Det kan rett og slett tenkes at temaet aktivitetsbaserte arbeidsplasser ikke lenger er helt relevant. På den måten kan Covid 19 komme til å endre coworking-konseptet. Når det er sagt, er det heller ikke her et enten eller. På kontoret vil medarbeiderne jobbe med oppgaver som ikke kan løses på hjemmekontoret, bl.a. fordi det kreves interaksjon med andre. Det må vi fremdeles legge til rette for.
Sett i et langt perspektiv, er det umulig å spå. Arbeidsplassutviklingen er en konsekvens av arbeidsprosessene, og de endrer seg hele tiden. Løsningene styres av bedriftens og medarbeidernes behov slik disse til enhver tid beskrives. Jeg tror fleksibilitet er fremtiden. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser er én form for fleksibilitet. Det finnes mange andre.
