Før pandemien traff oss gikk utviklingen i retning av å gjøre den tradisjonelle bedriftskantinen om til et triveligere sted som gir bedre muligheter for å slappe av, hente seg inn og omgås kolleger. Det ble lagt vekt på estetikk, komfortabel møblering, dempet belysning og et godt og sunt serveringstilbud. Vil dette fortsatt være trenden når samfunnet åpnes igjen?

Man skal være forsiktig med å spå, men de fleste, inkludert meg selv, tror at kombinasjonen av hjemmekontor og kontorarbeidsplass blir vanligere etter pandemien, f.eks. to dager hjemme og tre dager på kontoret.  Det skyldes rett og slett økt digital kompetanse i befolkningen og et behov for å effektivisere hverdagen gjennom spart reisetid osv.

En slik utvikling vil selvsagt svekke det økonomiske grunnlaget for bedriftsinterne spisesteder. Allerede i dag er disse ofte satt bort til eksterne aktører som selvsagt må drive lønnsomt. Dersom volumet går ned pga. delvis endret arbeidsmønster, blir prisøkning et følsomt tema. Noen må betale merkostnaden, og både arbeidsgivere og medarbeidere vil antakelig vegre seg. Spørsmålet blir om det i en slik situasjon vil vokse frem nye konsepter for lunsj- og møteservering.

Mulighetene er mange:

Lunsjpause på kafé eller restaurant

Dette er den svenske modellen. Medarbeiderne går ut, og de fleste foretrekker varm mat. Problemet er at infrastrukturen mangler mange steder. Hvis vi tenker oss at kontorene tømmes for folk ved lunsjtid, finnes det rett og slett ikke kapasitet til å dekke det umiddelbare serveringsbehovet. Dette vil markedet naturligvis ordne opp i, men faren er at spisestedene i en rekke tilfeller blir fulle til lunsj og tomme på kveldstid. Det er lite motiverende for næringsdrivende som vurderer nye etableringer.

Personalrestauranten får flere ben å stå på

La oss gjøre et tankeeksperiment: Flere av de store selskapene i Bjørvika har personalrestaurant på bakkeplan. Dersom det legges til rette for det, kan spisestedet åpnes for andre gjester enn medarbeiderne. Det betyr økt volum for lunsjservering, men man kan også utvide åpningstiden – om ønskelig også på kveldstid og i helgene. Det bedriftsinterne spisestedet vil da nærme seg en ordinær kafé eller restaurant, litt avhengig av nivået på serveringstilbudet.

I dag preges området av forholdsvis eksklusive restauranter som ikke akkurat matcher et vanlig lunsjbudsjett. Kombinasjonen av bedriftsinternt og allment tilgjengelig spisested vil dermed dekke et tydelig behov. En slik løsning har enda flere fordeler: Medarbeidere i området som jobber utenfor ordinær arbeidstid vil få et godt tilbud, og sist, men ikke minst: Bjørvika har vært kritisert for sine lukkede kontorfasader. Den skisserte løsningen vil åpne en begrenset del av bygningsmassen for publikum, og man får igjen liv på bakkeplan en større del av døgnet.

Delingsøkonomi

Fellestjenester for nabo-bedrifter er en tredje mulighet. Dette er ingen ny ordning; den har vært praktisert lenge i kontorbygg med flere leietakere. Det er fullt mulig å utvide kretsen av brukere og lage løsninger som gir tilstrekkelig økonomi til kantinedriverne.

Vi som har erfaring med å utforme restauranter, vet at kjøkkenets størrelse og bemanning avhenger av hva som skal produseres der. Tar vi nok en gang Bjørvika som eksempel, er det ikke noe i veien for at kantinen i ett av kontorbyggene kan produsere all mat, mens andre bygg bare har anretningskjøkken. Resultatet er at man utnytter kapasiteten i det første kjøkkenet og sparer personalkostnader i de(t) andre. Det er også fullt mulig å etablere restauranthub’er som leverer mat til satellitter uten eget kjøkken. Dette minimaliserer investerings- og driftskostnadene på den enkelte virksomhets hånd.

Uansett hvilken løsning man faller ned på, ser vi at det bedriftsinterne spisestedet kanskje bokstavelig talt må lukke dørene. De siste årene har mange selskaper gjort store investeringer innen Food&Beverage, bl.a. for å øke trivselen på arbeidsplassen. Hvis kundegrunnlaget nå skulle svikte, er de nødt til å tenke nytt. Kanskje er løsningen å åpne dørene for publikum?