Tilværelsen vil forhåpentligvis normalisere seg, og samfunnet vil komme ned på beina. Men tilbake til utgangspunktet skal vi ikke. Flere av endringene i arbeidslivet er nok varige.
Mer digitalisering
Det er vanskelig å forestille seg opplæringstiltak som kunne ha hevet den digitale kompetansen like mye som pandemien har gjort. Vi har lært oss å elske Teams, Slack og andre møteplasser. Gevinsten er effektiv møteavvikling, redusert reiseaktivitet og enkel logistikk. De nye, verdifulle ferdighetene vil vi selvfølgelig bygge videre på. Det betyr full fart forover for digitaliseringsprosessen. Det gjelder så godt som alle bransjer, min egen inkludert. Også blant arkitekter finner vi dem som ikke tatt digitaliseringen på alvor og som fortsatt tegner for hånd. Det holder ikke i lengden.
Mer hjemmekontor
Vi har prøvd ut hjemmekontoret – ikke bare en gang i blant, men på relativt fast basis. Å jobbe hjemme har vist seg å ha både fordeler og ulemper. De fleste ulempene melder seg når hjemmekontoret er eneste arbeidsplass. I lengden blir det en ensom tilværelse, for digitale møter kan aldri kompensere for tap av personlig kontakt. Vekselbruk mellom arbeidsplassen og hjemmekontoret opplever de fleste imidlertid som positivt. Mange vil ønske å kombinere det beste fra to verdener. Dette vil kreve nytenkning når det gjelder organisering av arbeidet, og det reiser nye spørsmål knyttet til fysisk arbeidsmiljø og ergonomi på hjemmekontoret. Skal hjemmekontoret bli permanent, nytter det ikke å rigge seg til hvor som helst.
Flere digitale studioer
Vi har alle hatt stor moro av å kommentere kollegenes visuelle bakgrunn i Teams-møter. Som stillerom har jeg sett at både garderobe og kjølerom tas i bruk, og Teams-møter på soverommet er ganske vanlig. Men tilvenningen til hjemmekontor og digitale møter får konsekvenser langt ut over bedriftens indre liv. Når kunder og samarbeidspartnere vil spare reisetid og kostnader og derfor foretrekker digitale møter, må bedriften fremstå som profesjonell, og rammene rundt møtene må være representative. Jeg tipper at mange vil etablere studioer med et interiør som ikke stjeler oppmerksomheten fra møtets innhold.
Det betyr et nøytralt interiør etter mønster av vanlige TV-studioer. Behovet for å produsere film til bruk i sosiale medier er også en driver for denne utviklingen.
Større avstand
Før pandemien kunne de fleste av oss lite eller ingenting om epidemiologi og smittevern. Nå har vi fått et krasjkurs, og en variant av temaet vil ganske sikkert bli å finne i bedriftenes HMS-håndbøker. I tiden som kommer må vi utnytte kvadratmeterne på en måte som sikrer at grunnleggende hygienekrav ivaretas. Det betyr større avstand mellom medarbeiderne. Det kan løses på ulike måter: utvidelse av lokalene, vekselbruk mellom arbeidsplass hjemme og på kontoret eller omdisponering av tilgjengelig areal. På mitt eget kontor har vi innredet to stillerom til cellekontorer og i tillegg ommøblert hele lokalet for en ny hverdag.
Dessuten: Digitalisering av arbeidsprosessene har langt på vei opphevet behovet for felles fysisk lokasjon, så hvem sier at utvidelsen må skje i egne lokaler? Plassering av noen arbeidsplasser i et kontorhotell er et godt alternativ. En ren bonus for bedriften er fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse seg høy endringstakt i omgivelsene.
Fellesskapet må dyrkes
Alle medaljer har en bakside – også de fire endringene jeg her har beskrevet. Dersom vi ikke passer på, kan felleskapsfølelsen, arbeidsmiljøet og bedriftskulturen bli skadelidende. Risikoen for at medarbeiderne beveger seg mot å bli enmannsbedrifter i kontorfellesskap må tas på alvor. Det betyr at digitaliseringen og dens spin-off-effekter må balanseres med organisasjonsarbeid og kulturbygging. Pandemien har vist oss det til fulle: Selv om vi kan jobbe digitalt fra hvor som helst, foretrekker folk å arbeide fysisk på kontoret, i alle fall deler av tiden. Det er slik vi bygger kultur og kompetanse. Flere har forsøkt å lage fest eller vinkvelder på FaceTime, men det blir bare en blek avskygning av hva det kunne ha vært. Konklusjonen er ganske enkel: Vi jobber digitalt, men må møtes også analogt – eller IRL som noen i dag vil kalle det.
Godt nytt år!
