Stadig flere velger solceller på bygg. Ifølge Per Urdahl, daglig leder og gründer i Energima Solel er det flere grunner til det.

– De gir en god, miljøvennlig, kortreist og forutsigbar energiproduksjon på solfylte bygg. Solcelleanlegg kan dekke en stor andel av energibehovet i et bygg, også på logistikkbygg, sier han og fremhever at det gir forbedret konkurransekraft og bidrar positivt til bedriftens grønne miljøprofil. Samtidig som å tilføre konkurransekraft og å løfte et byggs attraktivitet og verdi.

– Dette er en påstand som mange aktører i dag vil være enige i. Derimot er det noen som fortsatt vil bestride dette. Solenergi er fortsatt veldig personorientert, men de aller fleste forstår at en god og bærekraftig miljøprofil er viktig og lønnsomt, sier han og viser til utlandet.

– Vi ser dette også i Norge. Særlig i dagligvarebransjen med NorgesGruppen, Coop og Rema. Thon har Youngstorget 3 som et miljøbygg og 2 logistikkbygg på Gardermoen kommer til å bli bygget med solcelleanlegg, Starco og Felleskjøpet. Sistnevnte ble vunnet delvis på grunn av at Felleskjøpet ønsket et miljøtilpasset bygg. Da Omsorgsbygg skulle leie nye kontorer var miljø- og energiprofil et viktig kriteria, og bygget i Grenseveien 78 har på takflatene både grønne planter (sedum) og solceller, understreker Urdahl.

Per Urdahl, daglig leder og gründer i Energima Solel.

Et solcelleanlegg vil produsere i mer enn 40 år, og det kreves lite vedlikehold ifølge Urdahl.

– Solceller er lite konfliktfylt da de ikke lager støy og de er velkomne stort sett alle steder. De bidrar til en virksomhets miljøregnskap som gjerne inngår i en årsrapport. Solceller hjelper på CO2-regnskapet, sier han entusiastisk, og fortsetter: – Ved nybygg vil solceller være et betydelig bidrag til å nå et energimål for å kvalifisere til f.eks. BREEAM og Futurebuilt.

Helst svart eller blått

Måten solceller monteres på og valg av teknologi har betydning for design. Solcelleanlegg består av mange elektrotekniske komponenter som i form av solcellepaneler kobles sammen i strenger til én eller flere vekselrettere som omdanner likestrøm til vekselstrøm. De mest effektive anleggene vil måtte ha svart eller blå utseende på grunn av teknologien, og velger en andre farger så taper en raskt mye produksjon. Når det gjelder optimal vinkel på panelene, produserer solcellene i Norge best med 38 graders helning. Men, de fleste tak er ikke så bratte.

– På flate tak er det mest vanlig å montere med sydvendte paneler med 20 graders vinkel, eller med såkalt øst/vest installasjon og 10 graders vinkel. Øst/vest gir plass til flest paneler om enn med noe lavere produksjon per solcellepanel. Kombinasjoner med solceller over grønne planter (sedum) er også bra, konstaterer han.

Nylig leverte Energima Solel den første installasjonen over såkalt «blått tak», og da fungerer taket som et «fordrøynings-basseng» som forsinker avrenningen ved sterk nedbør. I byer vil slike tak avlaste avløpssystemene som har for liten kapasitet og alternativene med avlastningsbasseng ville bli veldig mye mer kostbart skal vi tro Urdahl.

I stadig utvikling

Urdahl påpeker at det er betydningsfullt at solcelleanlegg blir levert med god kvalitet tilpasset norsk klima.

– Prosjektering er en viktig del av leveransene slik at installasjonene vil kunne skje effektivt. Best resultat oppnår en med god oversikt over byggets kvaliteter, dimensjoner, solfylte takflater og skyggeforhold. Snø og vindlastberegninger gir grunnlaget for plassering og montering, og med god prosjektering vil en med god nøyaktighet kunne beregne årlig solstrømproduksjon, sier han.

– Det pågår en konstant teknologiutvikling, og det er positivt. Samtidig må vi hele tiden vurdere hvor god ny teknologi og design er. Nye regler og krav påvirker måten solcelleanlegg monteres på og hvordan de tar form. F.eks. må fasadeinstallasjoner som regel monteres med sikkerhetsglass og med mer omstendig innfesting, fortsetter Urdahl.

Det er også forskjellige preferanser på hvordan solcelleanlegg skal fremstå.

– Noen vil at anleggene skal synes, og andre ønsker de mest mulig diskret, som såkalte bygningsintegrerte installasjoner, sier han.

Alle solcelleanlegg på næringsbygg er søkepliktige og solceller vurderes som en fasadeendring. Søkeprosessen pleier stort sett å gå greit, men hver kommune praktiserer dette på sin måte.

Lønnsomhet

De fleste solcelleanlegg på næringsbygg i Norge monteres på flate takflater over membran med ballast.

– Hvordan er økonomien i dette?

– De fleste som har installert solceller mener dette er en lønnsom investering, men økonomien er omdiskutert. Når en vurderer produsert solstrøm isolert opp mot verdien på alternativ kjøpt strøm i år så blir regnestykket krevende. Få mener riktignok at de lave strømprisene vi har i dag vil vedvare, og ingen vet hva strømprisen blir om noen år. Om en nå kalkulerer med en strømpris på kr 1 per kWh, blir slike installasjoner interessant for de fleste, svarer han og fortsetter: – Dessuten er det mange flere verdier som spiller inn, og noen vil sågar også vektlegge at det er fascinerende med egenprodusert kortreist og forutsigbar solstrøm. Men, lønnsomheten begynner med en god mulighet, og kostnadene varierer stort med hensyn til type installasjon og størrelse. Verdsettelse av bærekraft, miljø, omdømme og identitet er også viktige faktorer for de fleste som ser på solceller som en lønnsom investering.

Solenergi

– Fokus på solenergi er veldig person- og kulturbasert. Inntil nylig har offentlige prosjekter vist vei med solenergi, og nå kommer også næringslivet med for fullt. Dette skjer selv uten støtte. I Oslo pågår nå en kampanje der Klimafondet støtter næringsbygg med inntil 30 prosent av kostnadene til solceller, og dette burde gi en sterk motivasjon, påpeker Urdahlog legger til at det er få søkere som så langt har vist interesse. Ifølge han viser dette at slike tiltak er vanskeligere å realisere på eksisterende bygg i en storby.

– Ellers er det påfallende å notere hvem som lykkes med å realisere slike tiltak. Vi vil hevde at solenergi også har bidratt til økt fokus på energi, og dette gir fokus på all energiforbruk. Vi er i begynnelsen av en syklus som vil gi videreutvikling og forbedringer av energi som forbrukes og produseres. Dette vil innbefatte smart og god energiforvaltning inkludert lagring, avslutter han.