Fremtidsscenarier i filmer og bøker tegner et dystopisk bilde av en verden der en håndfull gigantiske selskaper kontrollerer forbrukerne. Weyland Yutani i filmen Alien, Tyrell Corporation i Blade Runner og Omni Consumer Products i Robocop er alle eksempler på store kommersielle aktører med for mye markedsmakt, som ikke nødvendigvis bruker den til forbrukernes beste.

I et post-pandemisk retaillandskap er slike selskap ikke lenger fiksjon, men i ferd med å bli virkelighet. Når vi på et tidspunkt kommer ut av coronapandemien vil retailverdenen ha endret seg kraftig. Vi vil se rester av små og mellomstore bedrifter som er gjeldstynget og kjøpesentre som er halvfulle av leietagere.

Covid 19 er den kommersielle ekvivalenten til en meteor – en hendelse som vil endre klimaet i atmosfæren fullstendig og utrydde en rekke konsepter og forretningsmodeller. Vi vil se frenetiske forsøk på å finne nye suksessoppskrifter og trolig en innovasjonstakt på høygir.

Men, aller viktigst vil vi se en ny art innen retail som er større og sterkere enn noensinne, som har få, om ingen konkurrenter. I evolusjonsteorien kalles disse «alfa-rovdyr» og befinner seg på toppen av næringskjeden. I retail kalles de Amazon, Alibaba, Walmart og JD.com.

Samlet utgjør disse fire store aktørene en global omsetning på mer enn 1.000 MRD USD. Deres samlede kundegrunnlag utgjør rundt en milliard personer. De kjenner ingen geografiske eller kategorimessige grenser og er de mest verdifulle selskapene i verden.  Mens Covid 19 har vært fatalt for mange retailere på verdensbasis, har pandemien vært et intravenøst drypp av veksthormoner for disse selskapene. De vil komme ut av krisen større, sterkere og med mer kraft og mer makt enn noen gang. Amazon står for drøyt 50% av all netthandel i USA og gjennom sitt Amazon Prime program tilbyr de «same day delivery» på mer enn 3 millioner varer i mer enn 10.000 byer over hele verden. Amazon Prime Now garanterer leveranse innen 2 timer på titusenvis av varer i mer en 50 av verdens største byer.

Evolusjon er imidlertid et toegget sverd; enhver art på toppen av næringskjeden vil kontinuerlig trenge tilførsel av næringsrik føde for å fortsette å vokse. I dette tilfellet snakker vi om høyere omsetning, flere kunder og nye produktkategorier. Nå er det offisielt; Amazon inntar nye jaktmarker i Skandinavia med sin Stockholmsetablering, der det norske markedet også er et attraktivt mål. Det bør få norsk handelsbransje til å skjelve i grunnvollene…

Amazon er best i verden på kundedata, lojalitetsprogram, abonnementsordninger og etterhvert også på logistikk. De beveger seg nå med stormskritt inn i nye segment; luksus og mote. Media- og musikkplattformer er også nye inntektskilder, i tillegg til markedsføringsinntekter. Med økt grad av automatisering og robotifisering av varelagrene «vaksinerer» de verdikjeden for nye pandemier og fremtidige kriser, samtidig som de driver lønnskostnader ned og unngår problemer med arbeidsmiljø og arbeidsrettslig lovgivning.

Men det stopper ikke der; aksjonærene og investorene i disse selskapene har vent seg til en formidabel vekst og vil forvente dette også inn i fremtiden. Følgelig må Amazon, Alibaba og deres konkurrenter finne nye forretningsområder, som genererer vesentlig høyere inntektsstrømmer enn joggesko, elektronikk, bøker og helsekost. De må bevege seg inn i nye sektorer som bank, forsikring, helse, utdanning og transport.

Dette er sektorer som tradisjonelt er kontrollert av tunge, konservative, institusjoner med en egeninteresse i å hindre disrupsjon. Covid 19 har avslørt svakhetene og behovet for en digitaliseringsagenda og «alfa-rovdyr» som Amazon og Alibaba sirkler rundt som gribber.

For kun seks år siden etablerte Alibaba selskapet Ant Financial, som i dag er verdsatt til 150 MRD dollar, langt mer enn Goldman Sachs. Og Amazon følger etter; I 2019 hadde de kjøpt eller etablert 16 forskjellige fintechplattformer, og sydd de sammen slik at disse skal generere vekst i deres økosystem. Gjennom Amazon Protect tilbyr giganten forsikring av kapitalvarer, særskilt innen teknologi og elektronikk, og det er ingenting som tilsier at de stopper der. Når man er i besittelse av verdens beste kundeinnsikt vil man enkelt kunne tilby og skreddersy forsikringsprodukter for både biler og boliger. Og det snedige med datadrevet kundeinnsikt er at jo flere kunder man får, dest større blir datafangsten. Dette er en selvforsterkende dynamikk, som det er umulig for konkurrenter som ligger litt bak i løypa å ta igjen.

Disse «rovdyrene» går også etter «last-mile segmentet» og Amazon tok blant annet Fed Ex på senga da de etablerte sitt Amazon Flex delivery program i 2018. Nå i 2020 kjøpte de opp selskapet Zoox, som leverer selvkjørende transporttjenester for 1,2 MRD USD. Selvkjørende biler er allerede på veien, lastet med varer fra Amazon.

Helse er også på agendaen; Covid-19 dyttet oss over natten inn i digitale legekonsultasjoner og helsetjenester. Det globale markedet for helsetjenester er estimert til cirka 10.000 MRD USD og er forventet å vokse med 8–9% årlig. Det globale markedet for digitale apotek er estimert til cirka 50 MRD USD (McKinsey). Det er ingen tvil om at retailgigantene med sin unike kundebase, innsikt og distribusjonssystem vil ta en betydelig andel av dette. Alibaba har nylig også gått inn i helseforsikring, og tilbyr dette gjennom Ant Financial. Umiddelbart etter lansering har de 65 millioner kunder. Nok en gang bruker de sin unike kundeinnsikt til å skreddersy individuelle løsninger for hver eneste kunde. Dette er automatiserte prosesser, slik at saksbehandlingen skjer lynraskt.

Utdanningssektoren er også interessant for disse store aktørene. Coronakrisen sendte millioner av studenter hjem fra campus og til online læringsplattformer. Dette betyr lavere kostnader for spesielt studier ved utenlandske universitet og ikke minst en demokratisering av høyere utdannelse i land som USA, Kina og India.

Mange vil hevde at disse gigantaktørene får for mye makt, samler for mye persondata og vil i sin tur legge et lokk på innovasjon. Jeff Bezos ble sågar nylig innkalt til en antitrust høring for den amerikanske kongressen i august i år, sammen med tre andre amerikanske tech-giganter. Men disse aktørene har gjennom lockdown og virusfrykt blitt til en uunnværlig forsyningslinje for veldig mange forbrukere i hele verden, og de fleste har etablert enda tettere bånd til de store netthandelsaktørene og techgigantene. Vi er, mer enn før, villige til å legge igjen både informasjon om eget forbruk og en anselig del av husholdningsbudsjettet hos de store nettbutikkene. De er blitt en helt sentral drivkraft i våre liv som forbrukere.

Er de så mulig for andre retailaktører å overleve i dette scenariet? Det er ingen tvil om at det er iskaldt i skyggen av netthandelsgigantene. En radikal revurdering av egen konkurransekraft og posisjonering et godt sted å starte. Vi må ta inn over oss at Covid 19 pandemien har fungert som er ormehull – en snarvei inn i fremtiden – og har dyttet hele samfunnet fra den industrielle æra til en digital æra; arbeid, utdanning, underholdning, kommunikasjon og til og med sosial interaksjon har på rekordtid utviklet seg og adaptert til en verden med fysisk distansering. Det er viktig å ha med seg at denne utviklingen ville gått i samme retning også uten en pandemi, men coronaviruset akselererte utviklingen kraftig. Vi har krysset det store digitale skillet og vi har brent broen bak oss.