Luftfuktighet er i fokus i norske bygg i forbindelse med gjenåpningen av samfunnet, da forskning og Arbeidstilsynet anbefaler høyere luftfuktighet. Likevel er det enklere sagt enn gjort. Hvordan påvirker luftfuktighet byggene, og vil dette nye fokuset påvirke hva vi tenker om luftkvalitet i næringsbygg i fremtiden? NæringsEiendom har spurt Øyvind Birkenes, CEO i Airthings. De jobber kontinuerlig med ulike typer bygg og vet hva som kreves av de som bruker og drifter byggene.

– Hva sier rådene fra Arbeidstilsynet og hvordan har det endret seg etter korona-situasjonen?
– Vi mener det er på høy tid at det blir gitt konkrete anbefalinger også knyttet til relativ luftfuktighet som en del av luftkvaliteten i bygg, slik vi nå ser. Arbeidstilsynets veiledning 444 beskriver blant annet hvordan inneklimaet skal være i et kontorbygg. Vi oppfatter den som ganske generell, hvor blant annet skal kontorer være mellom 19 og 26 grader – noe som et ganske upresist når det kommer til godt inneklima. I de nye rådene står det altså at relativ luftfuktighet bør ligge over 30 prosent på sommertid og over 20 prosent på vinteren. Dette er en endring som har kommet med bakgrunn av korona-situasjonen vi står midt oppi, fordi virus trives bedre i miljøer med lavere luftfuktighet, og dette bidrar til å øke fokuset på inneklima. Jeg tror både brukere og de som drifter bygg i Norge er fornøyd med at det er tydeligere krav knyttet til inneklima – og også luftfuktighet, sier Øyvind Birkenes, CEO i Airthings.

– Hvorfor er luftfuktighet viktig for norske virksomheter, næringsbygg og kontorlokaler?
– I dag har vi mye bra forskning om temperatur, relativ luftfuktighet og Co2 som påvirker produktivitet, sykdom og kognitiv læring. Det er derfor Arbeidstilsynet nå har sagt at vi bør ha 20% og 30% luftfuktighet i byggene, avhengig av årstid, da virus har dårligere levevilkår i miljøer med høyere luftfuktighet. Forskning viser faktisk at ved 23% luftfuktighet så vil 70% av influensavirus fortsatt kunne smitte én time etter at noen har hostet. Om luftfuktigheten derimot øker til 43% så er tilsvarende tall for viruset kun 14%. Derfor bør det jobbes mot høyere luftfuktighet uten at det går på bekostning av bygget eller andre parametere for inneklima.

– Hva kan generelt sies om luftkvalitet og luftfuktigheten i bygg i Norge, og hvordan skiller Norge seg fra andre land?
– I Norge har vi gjerne større luftutskiftning med bakgrunn i strengere krav enn i de fleste andre land. I tillegg har vi relativ lav luftfuktighet i næringsbyggene våre om vinteren her i landet, fordi vi fører inn kald og tørr uteluft som vi varmer opp. Her på berget kan mange nybygg ha nærmere 10% relativ luftfuktighet på enkelte dager, og da er det stor differanse mellom hva som er realiteten og hva som er anbefalingen. Det sier seg selv at å sørge for høy luftfuktighet i et land som Norge krever mer enn i andre land. Det er trolig derfor kravene er satt ulikt om vinteren og sommeren, da det krever mer å få opp luftfuktigheten om vinteren her til lands.

– Hvilke tiltak kan en drifter av et næringsbygg gjøre for å bedre luftkvaliteten i forbindelse med korona?
– Først og fremst er det mangel på oversikt over inneklimaet som er det største problemet for norske bygg. Det handler rett og slett om å kunne sette en diagnose før det behandles. I dag koster sensorer som overvåker inneklimaet, som Airthings for Business, svært lite og installasjonen er gjort på noen minutter. Dette er den fremste tilbakemeldingen vi i Airthings opplever når vi er ute i norske bygg. Å ikke vite, er ikke et reelt alternativ i dag. Vi ser også at en byggestandard som Well, som fokuserer mer på helse og velvære enn selve bygningskroppen, er interessant for mange, noe som underbygger en trend om at inneklima er viktig, sier Birkenes, og forklarer videre:
– For å regulere fuktigheten i bygg må befuktningsanlegg installeres. Det er ikke spesielt vanlig i kontor- og næringsbygg i dag, og i det anbefales heller ikke av Arbeidstilsynet, da dette kan utsette bygget for fukt- og kondensskader. Med god oversikt over luftkvaliteten i lokalene har brukere og driftere av bygget likevel det beste utgangspunktet for å vurdere hvilke tiltak som kan – og ikke kan – iverksettes.

– Er det spesielle typer lokaler og bygg som er mer utsatte for dårlig luftkvalitet og lav (eller høy) luftfuktighet?
– De største synderne når det kommer til dårlig luftkvalitet og luftfuktighet er kontorbygg. Og faktisk er det slik med luftfuktighet at jo nyere jo verre, da disse byggene har strengere krav til luftutskiftning etter TEK10 enn tidligere.

– Kommer korona-situasjonen til å endre det langsiktige fokuset på innendørs luftfuktighet?
– Trolig vil luftfuktighet implementeres som en like viktig parameter i tiden fremover som vi vet at eksempelvis temperatur og Co2 er i dag. Det økte fokuset som det nå vil bli på luftkvalitet – spesielt idet ansatte er på vei tilbake til sin vanlige arbeidsplass – er positivt, og vil på sikt føre til mer transparens for de som bruker byggene. Trolig vil også brukere stille hardere krav.

– Vil god luftkvalitet være viktigere enn effektivisering av luftkvalitet i norske næringsbygg fremover?
– Selv om det oppfordres til å ha smart ventilasjon, som lærer seg når det er optimalt å skifte ut luften – vet vi at mange bygg i dag kjører en slags halvsmart variant hvor det ofte er 12 timer ventilasjon i hverdagen. Her må vi se på balansen mellom god og riktig ventilasjon, og effektiv ventilasjon. Igjen er sensorer som registrer aktivitet i bygget en nøkkel. Med sensorer kan vi nemlig få både pose og sekk. Et smart bygg er både effektivt, energibesparende og sørger for at de som bruker bygget har en luftkvalitet som er optimal. Vi håper denne situasjonen vi nå står oppi kan bidra til å heve fokuset på god luftkvalitet og smart styring.