Greenhouse Oslo er et co-working, kjøkken og event space i Landbrukskvartalet på Grønland. Her sitter det en rekke aktører innenfor mat, dyrking, teknologi, kultur og byutvikling.
– Vi holder til i det som tidligere var Landbrukets hus. Nå er det fylt med en rekke aktører, fra dyrking av microgreens i kjelleren, til takhage med bier og høns på toppen, og seks etasjer med mat, dyrking, teknologi, kultur og byutvikling i midten, sier Jonas Vesterhus, gründer og daglig leder i Greenhouse Oslo.
I påvente av at Aspelin Ramm og Vedal får godkjent reguleringsplanene for Landbrukskvartalet, har de fått leid ut deler av Schweigaardsgate 34 C til Greenhouse Oslo. Vesterhus er usikker på om de vil fortsette å være i kvartalet etter transformasjonen, men nå har de fått muligheten til å eksperimentere og teste konseptet.
– Dersom vi lykkes er det store muligheter for at konseptet får en plass i kvartalet! Etter hva som har skjedd til nå, og hvem vi har fått med på prosjektet og hvordan det stadig utvikler seg, ser dette ut til å gå i riktig retning, sier Vesterhus.
Greenhouse Oslo er navnet på hele Schweigaardsgate 34 C, men Frævleik og en café/bar er også leietakere, som står for egen drift.
– I førsteetasje blir det et samspill mellom tre aktører: Greenhouse Oslo, som skal drifte eventspacet, Frævleik som skal drive matinkubatoren, og en café/bar som fortsatt står navnløs. Den skal driftes av Dan Michael Danino, Phuch Than Nguyen, de har erfaring fra Øya festivalen, Parkteatret, Bar Brutus, og Taco republica – for å nevne noen, forklarer Vesterhus.
Stammen i norsk matproduksjon
– Landbrukskvartalet og Grønland er et utrolig interessant sted. Det representerer på mange måter stammen i norsk matproduksjon, samtidig som det har en rik og internasjonal matkultur i området, fremhever Vesterhus.
I Greenhouse Oslo streber de etter å tilrettelegge for at deres medlemmer skal kunne eksperimentere, innovere og skape bærekraftige løsninger på urbane utfordringer.
– Det at dette i utgangspunktet er temporært gjør også at man har større muligheter for å eksperimentere. Og det tiltrekker seg mange spennende mennesker, opplever han og legger til at de fortsatt ikke har lansert offisielt.
– Nå er prosessene rundt bruksendring og igangsettelse godkjent, så da er det ikke mange måneder igjen før vi kan åpne med brask og bram, sier han fornøyd.
I dag er det over 40 bedrifter som er medlemmer av Greenhouse, og Vesterhus ser for seg at dette vil øke betraktelig de neste månedene.
– Det er en god blanding av dyrking og mat, teknologi og design, kultur og byutvikling. Greenhouse Oslo er helt unikt, med matproduksjon fra kjeller til tak. Her har man stor frihet til å være med å påvirke omgivelsene sine, og det er dessuten i absolutt nedre prissjiktet sammenlignet andre coworking space, påpeker han.
For å bli medlem på Greenhouse bør man være interessert i å skape bærekraftige løsninger. Et annet kriterium er at man må kunne bidra med noe til huset i form av synergier og ha en interesse i å ta del i et miljø.
– Bedrifter kan sitte her i cirka 2 år til, men ingenting er skrevet i stein – det kan jo fort bli utsettelser i prosjekter som dette, avslutter Vesterhus.
– Vi skaper en arbeidsplass sammen
– Det er en helt enorm stor kontrast fra Greenhouse Oslo og en standard kontorplass. For meg er det så utrolig teit å se copy-paste kulturen fra etablerte kontormiljøer med interiørarkitekter som fort har vært på de samme messene, samt ofte har fått veldig kort tid fra en eiendomsutvikler eller klient til å utforme et rom. Det er noe vakkert med et halvferdig sted som vi kan være med på å forme. Det er community design, sier Alex Moltzau, han er en av leietakerne i Greenhouse Oslo, og driver YSI (Young Sustainable Impact).
– Dette er mer som et hjem som blir til over tid. Spesielt fordi gründere bruker så mye av dagen sin på jobb. Vi skaper en arbeidsplass sammen. Ikke bare med vår egen bedrift – med miljøet på huset, forklarer han.
Kombinasjonen av det gode verdigrunnlaget til leietakerne som blir valgt inn på Greenhouse, og at det er et temporærbygg-prosjekt med Aspelin Ramm involvert, gjør det vanskelig å slå ifølge Moltzau. Han forklarer at huset ville stått tomt, og vært ingenting i mange år, bare avventende på en regulering hvis de ikke hadde fylt det opp med mening.
– Det betyr så mye for meg i min hverdag – å være omringet av mennesker som trekker i samme retning. Coworking er ikke et byggprosjekt man bare lager, herregud så teit det er å tro, det er en kultur man streber etter! Det er nesten som begrepet fred, et flott ideal som er verdt å jobbe mot, sier han entusiastisk.
– Dette forutsetter at eiendomsforvaltere fortsetter å automatisere administrasjon og legger mer fokus på det sosiale aspektet av eiendomsdrift. Bærekraft er mer enn bare grønne bygg, det handler også om livet mellom veggene, menneskene, avslutter Moltzau.
