– I takt med at mer og mer handel skjer digitalt øker betydningen av et veldrevet og effektivt lager. Hurtig levering, feilplukk eller returhåndtering er snubletråder som skaper store problemer og kostnader, desto mer salg som går elektronisk, sier Steffen Larvoll, markedssjef i LIS, og referer til netthandelens kraftige vekst, som forventes å passere 100 milliarder kroner i Norge i løpet av 2017. De siste fire årene har veksten vært på formidable 74 prosent, og den årlige veksten ligger stabilt på rundt 16 prosent ifølge markedssjefen.

Han trekker frem Alibabas «Singles Day» salg som et eksempel, som endte samlet på 25,3 milliarder dollar, og doblet både Black Friday og Cyber Monday salget fra 2016. Dette setter kjøpekraften i kontekst mener Larvoll. Han tror markedet vil få seg en overraskelse når Alibaba, Amazon og flere av de andre store internasjonale logistikkvirksomheter inntar Norge.

– Det norske retailmarkedet har vært fredet av interne markedskrefter. Når de store internasjonale aktørene ekspanderer vil forbrukerne stille helt andre krav til levering. Logistikken vil bli et mye viktigere parameter, nettbutikker kan ikke lenger kun ha fokus på salg, men leveringstid og effektivisering av lageret blir viktigere. Klarer man ikke å levere, beholder man ikke kunden, sier han og påpeker at det forventes at Amazon etablerer seg i Sverige i løpet av de neste seks månedene, noe som kan bety at Norge ikke er langt unna.

– I Tyskland, kan du få en vare levert på døren i løpet av én time. I Oslo by må man beregne 45 minutter i kjøretid, på grunn av trafikk. Det betyr at man har 15 minutter til å pakke varen på lagret i dag, og vi er ikke i nærheten av å være der, sier han og konstaterer at det er vanskelig å få kjørt fortere, derfor er den eneste muligheten at det blir bedre integrasjon mellom IT-systemer.

– I dag er mange av prosessene manuelle, der man løper rundt med penn og papir, men vi ser at flere og flere implementerer et lagerstyringssoftware/ Warehouse Management System for å koble lagerdataen opp mot resten av driften. En slik løsning vil ikke bare øke produktiviteten og redusere feilplukket blant de ansatte, men gi verdifull innsikt for planlegging av markedskampanjer eller synliggjøre de faktiske kostnadene forbundet med et salg, forklarer han.

Larvoll forteller at tradisjonell varehandel har et velsmurt logistikkapparat basert på relativt få ordre og kunder, men med mange varelinjer på hver ordre. Et eksempel på dette kan være påfyllingsordre til butikker hvor butikkene har egne butikklagre.

– Det vi ser nå er at dette har blitt snudd på hodet med veksten i netthandel, og lagrene tar over den direkte kundekontakten. En typisk netthandler handler vanligvis én eller to varer per kjøp, og dette innebærer en ny hverdag for lageret med mange ordre, mange kunder, men med få varelinjer per ordre. I praksis betyr dette at man kan ende opp med å selge like mange varer som før, men håndteringskostnadene øker, sier han og fortsetter: – Den reelle varebeholdningen og den som vises ut mot kunden må også synkroniseres i sanntid, slik at man kan kutte ned på den totale lagerbeholdningen av hver enkelt vare. Dette frigjør plass for større sortimentsbredde eller mulighet for å ta inn nye produktkategorier.

Leieprisene vil eksplodere

– I USA skapes det arbeidsplasser i hopetall innenfor logistikkbransjen, og da spesielt på lageret. Det fremste eksempelet på det er Amazon som i løpet av 2017 har lyst ut nærmere 100.000 nye stillinger i USA, hvor brorparten av disse er på lageret, sier han og henviser til at de største aktørene har hatt ekstremt fokus på god logistikk de siste årene.

Dette har resultert i at nettbutikkene har sendt varene direkte til sluttbruker, og det estimeres at inntil 9.000 butikker må stenges i USA i løpet av 2018.

– Nå støvsuges markedet for logistikkeiendom, opplyser markedssjefen, og påpeker hvordan den totale kapasiteten for logistikkbygg i USA har økt med 13,9 prosent fra 2015 til 2016.

– Til tross for denne økningen så sank den tilgjengelige kapasiteten med 10 prosent de påfølgende 12 månedene. Denne trenden er også merkbar i Norge, hvor spesielt leieprisene for logistikkbygg i Oslo-regionen har eksplodert de siste årene, sier han.

Effektivisering

I en tid hvor leiekostnadene øker, lønnskostnadene stiger, konkurransen strammer til og kundekravene når nye høyder, så rettet Larvoll fokus på konkrete tiltak man kan gjøre for å takle disse nye rammebetingelsene.

– Butikken har tradisjonelt styrt dialogen ut mot forbrukeren, og logistikken er bygd opp rundt volum og lave priser. Nå er det forbrukeren som dikterer hva bedriftene må levere, og det skaper problemer for den gamle måten å tenke logistikk på. Det er ingen fasit på hva som vil fungere, men de som er villige til å ta en risiko og teste er mest sannsynlig vinnerne av dette slaget. Her vil det ikke være «one size fits all», sier han.

Larvoll gjør oppmerksom på at returvarer kan bli en høy kostnad, og bruker «Black Friday» som et eksempel, der det gjerne er en fem dobling av salget. Og med over 30 prosent returer har han sett både nettsider og lagre kollapse.

– En stor utfordring for et lager er returlogistikk, klesbransjen har 30–50 prosent på retur. Hos Zalando er det så høyt som 50 prosent. Sender du for eksempel ut to plagg og får ett tilbake, kan fraktkostnaden og håndteringskostnaden bli dyrere enn selve produktet. Her er det mange problemstillinger som må vurderes før en vare skal selges på nett. Og returkostnaden er gjerne 3–4 ganger så høy, ettersom pakningen er brutt og man ikke vet hvor man skal putte den, sier han og kommer med enda en problemstilling.

– I perioder med mye å gjøre henter lagrene ofte inn vikarer, typisk før julesalget, så kommer romjulen, januarsalget og Valentines Day i februar, og da får man kanskje ikke muligheten til å komme i orden på lageret før i slutten av februar. Dette er skummelt sier han og fortsetter:
– I Norge har man lovpålagt rett til å angre ett nettkjøp på 14 dager, men mange nettbutikker opererer med inntil 30 dager. Det innebærer at varene fra Black Friday (24. november) ikke nødvendigvis kommer i retur før mot slutten av desember, varene fra januarsalget returneres mot slutten av februar, og varene fra Valentines Day i mars. Dette er ofte sesongvarer, og vanskelig å selge resten av året. Spørsmålet man da kan stille seg er hvorvidt det er lønnsomt å lagre returnerte varer i 11 måneder i påvente av neste salgsperiode, eller om man kan med basis i god lagerdata tilby kunden incentiver for å beholde varene de ellers ville returnert.

Han avsluttet med å poengtere at uansett størrelse og kompleksitet er det alltid to faktorer som er førende for alle effektive lagre; redusere dødtid og ta i varen færrest mulig ganger.

– Det vil si at ingen trucker kjører med tomme gafler (enten så henter du en pall, eller så fyller du på med en pall), man kutter ned på unødvendige gangavstander på lageret, og at den som jobber på varemottaket legger til rette for at når varen skal plukkes så foregår det så kjapt og effektivt som overhodet mulig (fjerne plasten, åpne kartongen, ta ut varen), sier Larvoll.