Lysaker er ett av Oslos største og mest trafikkerte kollektivknutepunkt. Men kontorområdet er ikke kjent for å tilby de som arbeider der noe ekstra utenfor arbeidstiden. Akershus Eiendoms analysesjef Ragnar Eggen har blant annet uttalt til NæringsEiendom at Lysaker mangler de gode urbane kvalitetene for å kunne bli like populært hos leietakere som Nydalen. Det vil Oslo og Bærum kommune gjøre noe med.

Mulighetsstudie

Mot slutten av fjoråret utarbeidet Norconsult, Rodeo, Aas-Jakobsen og LPO en mulighetsstudie for Statens vegvesen, Oslo kommune og Bærum kommune. Der skulle de se på hvordan Lysaker kan bli et attraktivt byområde og et godt kollektivknutepunkt.

Mulighetsstudien stiller spørsmål om hva som skal til for at Lysaker ikke bare blir et viktig knutepunkt, men også et sted hvor de som bor og jobber der føler eierskap til. I dag er Lysaker i litt for stor grad et område som er veldig knyttet til transport, infrastruktur og næringsbygg. Mulighetsstudien ser for seg at Lysaker i fremtiden vil gå fra rene kontorområder og handel til en blandet by med større integrasjon av boliger.

Ser mot Skøyen

Utviklingen på Skøyen trekkes frem som noe å se etter når Lysaker skal bli en urban bydel. «I de senere år har Skøyen fått boliger i kjerneområdet, noe som har bidratt til at flere tilbud har åpnet og benyttes av lokalbefolkningen rundt. Skøyen har mye å gå på med tanke på å bli et hyggelig nærsentrum som lokalbefolkningen føler eierskap til, men det er i mindre grad i dag et område som ligger dødt på ettermiddagene og i helgene», skriver konsulentene i mulighetsstudiet.

Det trekkes frem som viktig at alle tiltakene på Lysaker, enten det er vei, bane eller regulering av nye utbyggingsområder sees i lys av at Lysaker skal bli et nabolag. «Både et nabolag i seg selv, med et spekter av tilbud rundt seg, der det blir naturlig å gå og sykle i stedet for å bruke bilen, men også et samlende sted for boligområdene rundt. Et sted der det er naturlig å møtes for en kaffe på dagtid, en øl på kvelden eller på søndagstur med ungene langs elvekanten. Et sted der julegrana tennes i desember».

Ett av virkemidlene for å få mer liv og røre på Lysaker, er å ha såkalte aktive fasader. Det innebærer for eksempel handel, bevertning eller at aktivitet i byggene synliggjøres.

Må bli bedre for gående

Noe av det som er viktig for utviklingen av Lysaker blir å gjøre området mer fotgjengervennlig. I mulighetsstudiet trekkes det frem at Lysaker i dag preges av at gående er underordnet bilen. Gangstiene krysser parkeringsplasser, veier og går gjennom mørke og utrygge gangpassasjer under broer. Samtidig er deler av området svært utsatt for støy, noe som reduserer kvaliteten på utelivet. «Å utforme veinett og konstruksjoner slik at gangarealer ikke eksponeres for støy, har ligget som en rød tråd gjennom alternativsutviklingen. Knutepunktet er ikke bare avhengig av at det er lett å gå mellom

transportmidlene, men også at det er lett og attraktivt å komme seg til og fra nærområdet til fots», skriver rådgiverne i mulighetsstudiet.

Det anbefales at det etableres nye broer over Lysakerelven på strategiske steder, slik at man bidrar til å korte ned på gangavstandene.

Samtidig bør arealet som brukes til veier og veikryss reduseres. Dette kan gjøres ved å forenkle veisystemet, det vil si å redusere antall kryss uten å begrense transportmulighetene. «Tilgjengeligheten med bil til eiendommer opprettholdes, men vil innebære lengre omveier enn i dag. Til sammen skal vegsystemet bidra til at bilkjøring fortsatt er mulig, men at bilen blir mindre konkurransedyktig på̊ korte reiser. For de som holder til mindre enn 500 meter fra knutepunktet skal standardinnstillingen, det naturlige valget, være å benytte sykkel, kollektivtrafikk eller gange», skrives det i mulighetsstudiet.

Samtidig skal veiene på Lysaker utformes som gater og ikke som vei.

Hovedgrepene i mulighetsstudien for Lysaker:

  • Heve E18 fra Lysakerlokket mot Sollerud til ca kote 10, litt under dagens nivå for jernbanen, for å frigjøre areal til funksjoner for ny bussterminal.
  • Lage et bygulv som binder sammen Lysaker på tvers av eksisterende barrierer.
  • Omstrukturere og forenkle lokalveisystemet til et mer lesbart bygrid med gater i stedet for veier.
  • Knytte sammen sykkelveinettet.
  • Samle kollektivtilbudene, som i dag er spredt utover et stort område
  • Minimere barrieren høydeforskjellene skaper ved at nye bygg tar opp høydeforskjeller.