Oslo sentrum

Til leie – Akersgata 18 - Unik high-street shopping mulighet

Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Fasade
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
Butikk lokale - Område
  • BESKRIVELSE
  • OM OMRÅDET
  • VEDLEGG

Beskrivelse

Akersgata 18 ble bygget for Norske Selskab og leseselskapet Athenæum av Paul Due og Bern­ hard Christoph Steckmest i 1871­/1872. Eiendommen er ført opp i pusset teglstein, hvor første etasje er forblendet med granitt. Gården er ført opp i nygotisk/nyromantisk stil.

Beliggenhet

Et av Oslos mest etterspurte adresser i Akersgata, en hovedfartsåre mellom Egertorget og nyren­overte Prinsens Gate.

Innhold

Et veldig godt salgsareal i 1 etasje, med store vin­duer for å sikre eksponering. Godt med lager­ kapasitet, og varelogistikk.

Ledig Fra

Etter avtale

Oslo sentrum inneholder den klart største delen av kontorarealene i Oslo. Akershus Eiendom regner med at om lag 3 millioner kvadratmeter av Oslos totalt 8 millioner kontorkvadratmeter befinner seg i sentrum, men da inkluderer de området fra Solli plass i vest til Bjørvika i øst.

Sentrum vil av naturgitte årsaker alltid være det mest sentrale området i Oslo, med kort vei til alle servicefasiliteter og ikke minst en suveren kollektivdekning. Arealledigheten i området er som regel lavest blant de ulike områdene i hovedstaden. Gjennomgående er ledigheten på 4-5 prosent, og sjelden over 6-7 prosent. Ledigheten i sentrum var eksempelvis i 2009 ned mot det halve av ledighetsnivået til prestisjeområdet CBD.

All utbygging skjer på eksisterende bebygde tomter. Stort sett kan ledigheten i sentrum oppsummeres som friksjonsledighet og ledighet i påvente av oppgraderinger. Dette gjelder særlig i de vestre delene av sentrum. Oslo sentrum kjennetegnes likevel av mange gamle bygårder, som er umoderne og lite areal- og energieffektive etter dagens krav. Det går derfor mot en rekke moderniseringer de kommende årene for at gårdene skal holde seg attraktive.

Parkeringsdekningen i sentrum er svært dårlig, hvis vi ser bort fra de private parkeringshusene. Til gjengjeld er altså kollektivdekningen i særklasse og omfatter både tog, T-bane, trikk, buss og ferge.

To store private gårdeiere peker seg ut i Oslo sentrum, Olav Thon og Eiendomsspar. Det offentlige er en stor eiendomsbesitter gjennom Statsbygg. Rom Eiendom eier mye rundt Oslo S, det samme gjør Entra Eiendom. Ellers består utleierne av alt fra livselskaper, pensjonskasser, eiendomsfond til mindre private gårdeiere og utenlandske aktører.

Med unntak av Bjørvika og Schweigaards gate, er det svært få bygg i sentrum som er store nok til å være hovedkontorfunksjoner for de største bedriftene. Det finnes imidlertid en rekke større offentlige leietakere i sentrum innenfor stats- og kommuneforvaltningen, samt rettsvesenet.

Leietakermassen i Oslo sentrum er gjennomgående spredt, med alt fra offentlige leietakere, foreninger og organisasjoner, forlag, advokater, finans og tjenesteytende næringer generelt. Handelseiendommene har kontorarealer i de øverste etasjene.

Leieprisene i Oslo sentrum ligger naturlig nok høyt, opp mot nivåene i prestisjeområdet CBD for de dyreste lokalene rundt Rådhuset, Oslo S og Regjeringskvartalet og Tinghuset, og etter hvert Bjørvika. Beveger vi oss bortover Storgata og i nedre delen av Kvadraturen, med til dels gamle og utdaterte bygninger, snakker vi om leienivåer på halvparten av toppnivåene.

Leienivåene i de dyreste områdene av Oslo sentrum svinger mye og nesten like mye som i prestisjeområdet.