På spørsmålet om hvor det er det mest å hente av energibesparelser for leietaker, svarer markedssjef for yrkesbygg i Enova, Ole Aksel Sivertsen:

– Å jobbe med ventilasjonen i bygget har vist seg å ha stor effekt, spesielt hvis vi snakker om gamle bygg. Vi har erfaring med at en god varmegjenvinner er ett av de mest lønnsomme tiltakene, varmegjenvinnere av en normalt god standard har en gjenvinningseffekt på 80 prosent. Å sette inn en ny gjenvinner må gjøres etter en dialog med gårdeier.

– Hva er det beste energirådet du kan gi leietakerne?

– Det må være måling og styring. Få til måling av all energibruk og styring av lys, luft og varme. Utfordringen i dag er at gårdeier eier mesteparten av det som er inne i lokalene og den som må gjøre investeringene. Etter standard leieavtaler tilfaller gevinsten av energitiltak ofte leietakerne, og gårdeierne er derfor ikke interessert i å investere, svarer Sivertsen.

– Det må være måling og styring. Få til måling av all energibruk og styring av lys, luft og varme.

Fasader

Bransjeforeningen Norsk Eiendom slår fast at det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i norske bygg. Hvis hvert femte næringsbygg i Norge inngår en miljøavtale (se nedenfor) og i gjennomsnitt sparer 15-20 prosent av strømforbruket, vil dette utgjøre opptil 1 TWh i årlige besparelser. Det er eksempelvis nok til å kjøre over 300 000 elbiler hvert år.

– Hvis man samarbeider med gårdeier, bør man ved enkle tiltak få ned forbruket med 20 prosent. Dette handler mye om styring og ventilasjon hvis det er gjort lite her fra tidligere. For gamle bygg kan det også lønne seg å gjøre noe med fasadene hvis det er dårlig inneklima i bygget. Tenker man mer langsiktig, kan gårdeier være interessert i å oppgradere bygget og dermed investere i energibesparende tiltak. Men dette er ikke så enkelt hvis det er mange leietakere og kontrakter å forholde seg til, sier Sivertsen.

Rent konkret, i et kontor fra la oss si 1985 vil det å investere i de enkleste tiltakene som varmegjenvinner, samt sentral styring og måling av energi, inklusive lysstyring og varierende lufttilførsel (VAV), koste omtrent 400–500 kroner per kvadratmeteren.