Millsfabrikken i Sofienberggaten har gjennomgått en omfattende transformasjon, og symboliserer starten på en oppgradering av hele området. Det gamle fabrikklokalet med over 130 års historie i veggene er nå forvandlet til kontor, kantine og fagkjøkken, og ikke minst et utstillingsvindu for Mills DA/Agras virksomhet. Etter at produksjonen ble flyttet i 2013, har det skjedd mye spennende i bygget, og Ellen Ledsten, interiørarkitekt i Ledsten Arkitektur AS har vært med på hele prosessen, som også reflekterer sluttproduktet.

– Vi dannet en arbeidsgruppe internt i Mills veldig tidlig, der arbeidstittelen var «innovasjonsfabrikken». Vi hadde et ønske om at Mills historie, nåtid og fremtid skulle speile bygget. Med en kombinasjon av å beholde de solide konstruksjonene med tydelige innslag av messing, som gjenspeiler en ærverdig familiehistorie, samtidig som det skulle ha moderne innslag, forklarer Ledsten og legger til at bruken av messing også handler om å heve trivselen å gi et særegent dekorelement til bygget.

Et utstillingsvindu

Bygget er dimensjonert for tunge maskiner og gir et solid utrykk. Kombinert med bevarte gulv og konstruktive elementer i betong, og hvite fliser, gir det et hint av byggets industrielle historie. Likevel er det største grepet åpenheten, med store glassflater ut mot Sofienbergsparken, slik at alle forbipasserende kan titte inn.

– Vi har åpnet opp hele fasaden på bakkeplan, og skåret opp betonggulvet i første etasje, slik at det som før var et lukket lagerlokale og en mørk fabrikk – nå får naturlig lys, forklarer interiørarkitekten, som har plassert kantineområdet ut mot gaten, med ulike områder for sitteplasser.

– I kantinen har vi gjort noen grep, slik at de som ønsker å se og bli sett, setter seg ved vindusrekken, samtidig har vi mer lukkede og intime plasser lenger inn i lokalet, forklarer hun og påpeker at det er stor grad av variasjon. Det har også resultert i at kantinen blir brukt til uformelle møter og til ad hoc arbeidsoppgaver.

– Vi har samlet alle de fasiliteten som kan bli eksponert på bakkeplan, og fagkjøkkenet er lagt til underetasjen slik at det kan ses fra gaten. I utgangspunktet er dette et stort areal og Mills DA/Agra så for seg å leie ut deler av lokalet, men nå har det blitt et såpass godt utstillingsvindu for selskapet at de har valgt å ha hele bygget selv, sier hun.

Samtidig var ledelsen tydelig på at de ønsket branding, uten at denne skulle bli prangende. Dette gjøres elegant gjennom Millsbukken i støpt betong-relieff på resepsjonsdisken, utstansede merkevare-logoer i tykk stål på vegg og store glass-bilder fra den gamle fabrikk-virksomheten.

Kontorarealene i de fire etasjene er forholdsvis like. De er åpne, det er ingen lukkede rom mot fasaden, og med lave romdelere til kopi, og garderober bevares den luftige følelsen. Arbeidsplassene er plassert mot vinduet mot parken, og møterommene er lagt i midten av bygget der det er mindre dagslys. Her er det ingen cellekontor men åpne landskap med rikelig av møterom i ulike størrelser, stillerom og sosiale soner.

– Det er veldig god akustikk i bygget, og vi har fokusert på lyddemping, da det ofte kan være en utfordring i industrielle bygg, sier hun og legger til: «Man skulle tro at denne renoveringen ville bli forferdelig dyr, men det har den egentlig ikke blitt».

Starten på noe nytt

Ledsten mener bygget har stor betydning for nabolaget. Fasaden som er tegnet av Element Arkitekter AS er også helt transformert.

– Tidligere kunne det føles skummelt å gå i gaten her om kvelden, men med lys vi har inne og det Element har lagt i glass-fasaden, ut mot gaten, lyser bygget opp deler av parken og gjør området tryggere. Når de får oppgradert nabobygget vil dette gi en enda bedre effekt, mener hun.

Samtidig påpeker hun at åpningen mot Sofienbergparken gir mye natur og liv inn i bygget, og at de ansatte får en følelse av å være en del av byen.

Bjørn Brenna, økonomidirektør i Agra er også svært godt fornøyd med de nye lokalene.

– Tidligere satt vi i fire bygg, Sofienberggaten 17, i dette bygget med produksjon under og bygget ved siden, samt det såkalte emballasjebygget mot syd, og i underetasjen i Sofienbergsgaten 23. Det å ha samlet alle ansatte under ett tak, har stor betydning, mener Brenna, som er glad for at de bestemte seg for å bli.

– Vi har hatt fabrikk her fra 1885-2013, og da produksjonen ble flyttet gjorde vi en vurdering – hva gjør vi med bygningen og tomten som er her. Vi fant ut at vi hadde vært her i så mange år, og at det har en viktig kulturside, som var en årsak til å bli værende på Grünerløkka, forklarer han.

Det la grunnlaget for å bygge et mat- og merkevarehus, med tilknytting til Mills sin historie.

– Det var viktigere enn å bygge et kontorlokale et annet sted som vi ikke hadde noe tilknytning til, fortsetter han.

I forkant av prosjekteringen satt selskapet seg klare mål. Det skulle være et spennende og dynamisk hovedkontor for Mills DA/Agra, med gode rammer for fremtidig utvikling som ivaretok selskapets strategier. Det skulle også optimaliseres basert på kost- og nyttebetraktninger, og alle nødvendige funksjoner for kontorplass, møterom, resepsjon, kantine, garderober, prøvekjøkken og andre behov som måtte ivaretas.

– Vi har spesialbehov med prøvekjøkken når vi jobber med produktutvikling. Dette har vi løst i kjelleretasjen som egentlig er en ikke-funksjonell etasje.

Brenna påpeker at et av kravene deres var lokaler som bidro til god kommunikasjonsflyt i organisasjonen, og i stor grad dekket fremtidens teknologibehov.

– Samtidig hadde vi et krav om fleksibilitet med tanke på vår vekststrategi, vi må ha mulighet for en enkel omorganisering, påpeker han.

For selv om selskapet har romslig med plass, er det til tider mange mennesker innom fra andre avdelinger og fabrikker i virksomheten.

– Utelukkende positivt

Tilbakemeldingene fra de ansatte har vært utelukkende positive, og Brenna mener de nå har en mer dynamisk og fremtidsrettet arbeidsplass, der du kan jobbe på tvers av forskjellige funksjoner.

– Vi sitter tettere, og vi ser hverandre. Tidligere var det veldig spredt, og da får man det som jeg kaller for «Outlook helvete», du får ikke snakket med et menneske hvis du ikke reserverer tid i Outlook, nå kan du ta ting på sparket. Organisasjonen fungerer mer effektivt, og det er noe av det aller viktigste, understreker han.

For selv om mange var skeptiske til å gå fra cellekontor til åpent landskap, har det fungert overrakende godt.

– Det er to ting som er viktig – lyd og ventilasjon. Med de løsningene vi har og i en gammel fabrikkbygning skulle man tro det ble mye støy og ekko innover, men det er veldig god akustikk og ventilasjon. Det ser vi allerede på mindre møterom hvor man kan sitte 6-8 personer, uten å bli trøtt og sliten, sier han og fortsetter: «Selv om du føler at det blir mye ventilasjonssjakter og at ventilasjonsmafiaen har fått lov til å regjere, ser vi i dag at det er veldig viktig for et kontorbygg. Spesielt med vindusflater mot syd er god kjøling avgjørende.»

Naboen

Agra Gruppen eier også nabobygget, og til sommeren starter renoveringen av hjørnebygget, Sofienberggaten nummer 17.

– Dette er også et veldig lukket bygg mot gateplan, og da fortsetter vi med glassfasaden rundt hjørnet, slik at det vil passe bedre inn med dette bygget, sier han.

Det blir et kontorbygg for utleie med publikumsrettet virksomhet i underetasjen, slik som en café eller en pop-up-shop. Samtidig vil bygget signalisere selve inngangsporten til Sofienberggaten og parken.

– Her var det tidligere lukket, med mange meter med betong. Med dette grepet tar vi også et byutviklingsansvar, eller som arkitektene kaller det «å gi noe tilbake til byen», avslutter Brenna.

 

Se bildene fra bygget i siste utgave av NæringsEiendom.